MIN KRUKKE MED VANN.

Størst er den Kjærligheten som gjør at du gråter, Når du selv oppdager den på ganske så nye måter!

Hver en dag velsignes av nærvær av å få være tilstede i seg selv, og hos den og de som du elsker!

Menneskene de kan drepe ditt hjerte, men de kan ikke drepe det du har i ditt hjerte, det flyr opp til Gud!

I cannot think of you every step of the way,

but in my heart you will stay, as long as it will obey,

and for you and me I will pray...until the very last day!

Jeg må hente min krukke med vann, så godt som det går an, fra Kjærlighetens rene kilde! Min krukke med vann er kjærligheten fra Jesus. Så enkelt, så greit. Drikk hans vann, gå Jesu vei. Han vil alltid hjelpe deg. Og tilsist ta deg hjem til seg. I hans verden vil du aldri noensinne gå alene på ferden. Skulle du føle ensomhet så er det fordi andre stjeler deg, ikke fordi du er det. Den som skal «holde deg med selskap», kan stjele din ånd istedenfor, så la ingen gå i helene på deg og stjele deg!

*****************************************************************************************

I den himmelske sfære,

hvor vi ønsker oss å være,

glemt er jordens alle plager,

alt strev og mas og klager.

Når vi kommer Gud imøte,

kan vi alle sorger bøte,

det fins kun den vei å vandre,

at vi godt tar vare på hverandre.

At vi Gud og Jesus tjener,

setter Herren over alt vi mener,

forenet i den dype tro,

hvori vårt bidrag kan gro.

Jeg trodde ikke - troen kom til meg - ...

/: Jesus sier at det går an, ikke hva, men hvordan:/

Og hva gjorde ikke Han,

av alt det som går an!

Han, som er vår første mann,

til å vise at det går an!

/: Jesus sier at det går an, ikke hva, men hvordan:/

Når vi gir den kjærlighet,

som er basert på ærlighet,

da er det vi viser det vi vet,

at det finnes en herlighet!

/: Jesus sier at det går an, ikke hva, men hvordan:/

Vis det Han visste, og du får det til,

slik som det Jesus vil!

Det er håpet til vår neste,

at du vil dens aller beste!

/: Jesus sier at det går an, ikke hva, men hvordan:/

Praise the Lord on my way with God,

Praise the Lord on my way with God,

there must be a Love from Above,

where the hidden and unknown,

appears to be found.

Calmly the truth surrounds the peaceful joy into the Holy ground,

which Jesus is standing on.

Our Christmas shows the spirit of Him and his Love

who reaches down to be found in every heart, without a doubt.

Praise the Lord on my way with God,

Praise the Lord on my way with God,

There is a recordance of truth to whom we are longing for whenever standing on our own,

through times of pain ’n sorrow, counted we still are in His book of tomorrow,

blessed through times that took our pride, and layed us down to cry.

Praise the Lord on my way with God,

Praise the Lord on my way with God,

dark as the night may seem,

there are always an angel asteem,

that Jesus with all his Love,

send us from Heaven above,

who will be there, to bless and caress and share,

shining light to upright our steps to the given path.

Praise the Lord on my way with God,

Praise the Lord on my way with God!

Jesus er fri, han er ikke »lenket» til noen bestemt menighet.

Nei, han er en del av den Hellige treenighet.

Om du sitter ute og seg deg om, så er han der,

om du ønsker hans nærvær.

Og så glad og lykkelig den er,

som får leve i Jesu’ nærvær!

Han er her!

Han er nær!

Han er der du er!

Når du ønsker ham nær!

Jesus er lenkefri!

Helt ukrenkelig!

I sitt gode sinn,

slipper Han deg inn!

Skaperverket og dets gnist,

kan aldri gjøre en trist!

Å føle for alt det Gud har skapt, overalt, rundt omkring,

og bevare alle disse ting.

Da har selv et(t) menneske sin plass,

i livets store verdensatlas!

Om du som kristen føler deg stor i deg selv,

så kommer din storhet fra Kristus likevel.

For på jorden er du kun dens trell,

selv når du føler at du står støtt som på fjell.

Det finnes en tid som det sies er din,

bruk den for Gud, så vil den bli fin.

Om så først det kan sees når det blir høst,

hva som kom opp, vokste og ble størst.

Fra alt ditt slit og strev her nede,

og som endte opp i vårt himmelske rede.

Kanskje så usynlig, gjemt og glemt av alle her,

og likevel nyttig velkomment både her og oppe der.

Det vi trenger om oss selv å høre,

er at, vi må la Ham oss føre!

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Jeg var

Jeg var ingenting

Jeg er

Jeg er ingenting

Jeg var på let

Jeg eksisterer bare i din kjærlighet

Når du er hos meg er jeg til

Ellers er jeg ingenting

Du, kun du, er kjærlighet

Fordi du er

Min Jesus, du er sann! «Kom og følg meg, til kildens vann!»

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Wishing for you

Searcing for you

When you had made it into my dreams

We made them come true.

Det er sant!

Hva er jeg for en fant!?

Jeg som loffer avsted,

uten å ta kjærligheten med!

Jeg som aldri ser hva jeg gikk ifra,

før jeg til et nytt sted måtte dra.

Fant jeg, ja.

Jeg fant deg, og likevel måtte jeg dra!?

Ja. Fant ja. Det vil jeg alltid være,

så du som ble min kjære,

hva vil du av deg nære?

Jeg som aldri stedskjær kan være!

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Fantegå, det må jeg nå...

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Vær stolt! For stolt jeg er!

Ja, alt det har jeg kjær, som for mine øyne vakkert er!

Du. Som var som min fru,

til jeg dro min vei, igjen på ferden nu.

På ferden mot ingenting og allting, som driver meg, vekk fra deg,

til alt som kommer imot meg.

Jeg elsker deg, så vekk meg ikke,

jeg måtte bare stikke,

før du binder meg ned, ned i mudderet fra jordens krav,

jeg går, jeg drar, så jeg blikket kan løfte og fortsatt skue min himmel og ditt hav.

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Kristendommen, som lenge har knelt for vitenskapen,

ja, latt seg kneble av den saken,

de begynner nå endelig å se,

hvilken ødeleggende makt de driver med!

Vår vakre og eneste kjente klode,

lar seg nok ikke pode!

Alt deres «krigsleketøy» og kraftmisbruk,

ender nok i et forskrekkelig stup!

De tvinger det på oss, for å betale vårt opphold,

ja den saken er verre enn toll!

Men, er det som det synes? At kristenheten er i ferd med å snu?

At de har kommet til en mye bedre tru?

Det er å håpe på at det vil skje,

slik at vi fortsatt vil ha en klode å leve med.

Ja, vi skal leve med den, ikke kun på og av,

derfor må vi stille om våre krav!

Kortsiktig profitt,

er ikke livet gitt,

vi må satse på,

å bevare kloden nå!

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Nar din morgon ei gryat,

och jag sitter brevid dig,

dina hender i mina der de hvilar.

Så mang en saga, så mang en plaga har deg lemnat før evigt.

Ditt nya land har dig tagit,

nu mera er jag undanslagit.

Varfør slukkade han ditt ljus ut?

Jag frågade ju før dig at du skulle få vara - her hos mig.

Så der at jag kunde holda om deg med min luna varma,

låta din kropp omslutas av min luna frid och återhenta sin styrka.

Du - min elskade som strevat så mycket.

Du - min elskade som tagit så många slag från livet sjelv.

Du - min styrka har varit.

Nu - jag ensam er.

-------------------------------

Jag har det bra -

Men inte utan deg.

Hvem! Frågar jag - gjør det her mot mig?

Och dig! Mot oss!

--------------------------------

Jeg vet i dag,

en verdensorden av så mange slag,

Så hvorfor gjorde de det? Så mange som ikke kan enes om noe,

det er ingen god tro det,

En tone burde komme fra et sted der oppe, som kan føre oss sammen,

og spare oss for skammen,

ved å kun bli sittende i hver vår avkrok av prestisje,

og heller skynde oss og lytte til den aller mest vise.

Det er Han vi burde prise, isteden blir det mammon,

som de synes mest om.

Det er vår aller, aller største skam,

at vi slakter planeten som vi fikk fra Han!

Danse vi kunne på hver en blomstrende eng,

istedenfor å asfaltere den.

Men, det stunder mot kveld,

inne i oss selv,

når vi kun tråkker etter kontrollen med alt som smaker makt,

istedenfor å makte og ta vare på vår planets prakt,

i annet enn reservater,

og ellers bare bommer og krater.

Et tredimensjonalt system kunne ha godt,

men, utnyttelsene setter også for det stopp.

Forlyst deg i dag, og alt går ned imorgen,

det er det som er den store sorgen!

Praktfulle fjell, som nå rommer vårt helvetesavfall, det går ikke an,

nei, vi skulle aldri ha benyttet en eneste hestekraft noen gang,

Det finnes de som aldri lærer å kjøre hestekrefter, hadde alle vært slik,

hadde aldri vår planet måttet tåle vårt store svik.

Aldri om menneskene noengang skulle ha brukt noe annet fremkomstmiddel enn apostlenes hester og sine egne kjerrer,

da, kun da kunne vi fortsatt og vært våre egne herrer!

For nå er det vitenskrapen og teknikkerne som bestemmer over oss,

og mot den nytter det ikke å sloss!

Ja da kan du skrike høyt, om du lenger får opp munnen, for kjemien og hjelmen du da tror vil beskytte deg,

den, er det da som utrydder deg!

Hvorfor ventet vi ikke heller hver natt på den visse soloppgang,

enn å elektrikse oss inn og ut av mørke av vår egen herskertrang.

Skapt ble natt og dag, av hvert sitt forskjellige slag,

ikke for å brukes til misbruk av mange slag.

Kan vi ikke se opp mot en himmel lengre, enten den er mørk eller stjerneopplyst, eller måneklar,

da må vi bare frykte at vår klodes og vår skjebne blir hard.

Så still andre krav, enn kun å klatre, vi når den allikevel ikke, fra der oppe, nei, kun fra vår bare bakke!

Si ikke at de som mener mot strømmen, skal slutte å snakke!

Si heller: "Tusen takk Gud, for denne flotte planeten!"

Som skulle tilhøre hele menneskeheten!

˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚˚

Den blå planeten?

Den kommer ikke fra menneskeheten!

De ville ha støpt den i betong,

så den alltid holdt sin farge og fasong.

Uforanderlig,

vedlikeholdsfri,

ja,

kanskje da,

ville den ikke ha blitt så sliten av,

våre stadige nye krav,

om å gi oss,

alt vi kan tenke oss,

som bare kom fra oss,

ikke til oss,

fra den som skapte oss.

Ja, det er bare oss,

ikke planeten, vi tenker på,

og derfor, kommer vi nok til å utgå.